JavaZone 2022 — Key takeaways
JavaZone er en av verdens største samfunnsdrevne konferanser og tar for seg ulike temaer innenfor teknologi, sikkerhet, UX og ledelse. Konferansen gikk over to dager med fullpakket program og mange interessante foredrag.
Skrevet av Mathias Hartveit og Marius Ibsen
Som alle tidligere år ble JavaZone holdt i Oslo Spektrum. Konferansen hadde mer enn 3200 deltakere, over 100 foredrag og foredragsholdere.
Vi har tatt med oss mange erfaringer fra årets JavaZone som vi syntes er viktig å belyse. Erfaringene og kompetansen vi har tatt med i år handler hovedsakelig om mennesker.
Utvikling handler om mennesker
Utviklere blir mer og mer tilknyttet flere deler av organisasjonen og tar valgene som tidligere ble tatt av personer uten innsikt eller kunnskap om faget. Dette kommer nok av at man forstår bedre hva utviklerrollen er og at den kan flettes inn med de andre fagdisiplinene i organisasjonen.
På JavaZone i år delte flere foredragsholdere om egne erfaringer som ikke nødvendigvis hadde hovedfokus på kode. Det handlet også om mennesker, forventninger til utviklere og at utvikling ikke alltid trenger å være så seriøst.
Hva betyr det å være en god utvikler? Christin Gorman fra Kodemaker mener at vi må oppdatere hvilke forventninger om hva programmering egentlig er; dette snakket hun om i foredraget What makes a good developer?. Det som forventes av en utvikler i dag er gode mattekunnskaper og å kunne skrive algoritmer. Programmering som fag blir ofte fremstilt som en idyllisk verden hvor det ikke oppstår problemer eller utfordringer men dette stemmer ikke overens med virkeligheten. Utviklere opplever utfordringer i hverdagen slik som i andre jobber, vi løser bare ulike utfordringer og har andre behov.
Forventningene som stilles i dag er nesten irrelevant og langt ifra hva en utvikler faktisk jobber med. Utviklere flest bruker svært lite matematikk i det daglige, og de færreste av oss skriver en algoritme. Det er hverken nødvendig med gode mattekunnskaper eller å kunne skrive algoritmer for å være en god utvikler. Christin mener vi bør fokusere på andre egenskaper som er mer nødvendige og relevante for det arbeidet vi driver med. Hvordan man jobber med mennesker og forstå problemene vi må løse for menneskelige behov er av viktigere art; en utvikler programmerer hovedsakelig løsninger for å løse menneskelige utfordring. Christin nevner tre egenskaper man bør se etter når man skal rekruttere nye talenter:
- De viktigste egenskapene en utvikler må ha er tålmodighet og utholdenhet.
- Jo mer vi kan av det grunnleggende desto bedre valg kan vi ta i fremtiden.
- Vi trenger mer menneskelig interesse. Vi må bry oss om menneske vi lager løsninger for, og vi må forstå utfordringene brukerne våre opplever.
Stian Veum Møllersen fra NRK tok oss med på en røverhistorie om Popcorn og klokker. For noen år siden startet han et moro-prosjekt for å gjenskape låten Popcorn, en meme-låt fra 1969. Prosjektet gjorde at man måtte løse ulike problemstillinger og finne riktige datastrukturer for å håndtere tid og lyd synkront i nettleseren. Utfordringene han måtte løse gjorde at han fikk innsikt i flere av nettleserens verktøy, som blant annet setInterval, setTimeout, requestAnimationFrame og WebAudio-klokka. En annen foredragsholder, Vegard Veiset fra Bekk, viste frem sin hjemmesnekra spillmotor laget i Kotlin. Spillmotoren hadde han laget fordi han ville forstå hvordan en spillmotor fungerer, ikke for å faktisk lage spill. Prosjektet hadde han jobbet med i over fire år på hobbybasis.
Både Stian og Vegard lagde noe med interesse for å løse andre problemer enn det de vanligvis støttet på. De trengte ingen spesiell grunn eller mening de ville bare gjøre noe gøy for å lære seg ny kunnskap. Det vi lager trenger ikke være seriøst eller nyttig, ei heller profesjonelt for å være lærerikt. Det viktigste er at man får noe ut av det man lager
Nina Bakken, designer i NAV, hold innlegget Fart, flyt og hyppige leveranser = bedre brukeropplevelse hvor hun delte erfaringer om det å lære et team å arbeide sammen i smidige prosesser. Essensen av smidig utvikling handler om å gjøre små ting, ofte. Ved å gjøre dette, vil man redusere risiko ved store lanseringer. Smidig utvikling handler også om kontinuitet, og at man jobber med små porsjoner som kan lanseres hele tiden. En typisk designmetodikk går gjennom flere steg — ide, konsept, testing og utvikling. Utviklere jobber gjerne etter en kortere prosess hvor de “slipper unna” de stegene som ikke har med utvikling å gjøre og feil fikses ofte umiddelbart. Hvis man får alle de ulike fagdisiplinene til å arbeide sammen som et team, så er det ikke noe i veien for at alle de tverrfalige rettningene kan jobbe slik utviklere gjør. Det bør ikke være separate faser men noe som skjer kontinuerlig. Innsikt, konsept, testing, utvikling og videreutvikling er noe man alltid må gjøre uansett.
Inkludering av de tverrfaglige fagrettningene i hverandres prosesser vil etter hennes mening gi økt fart, flyt og hyppigere leveranser. Åpenhet om kode og design vil skape mindre usikkerhet i teamet. Det er viktig å kunne vise frem og snakke om uferdig arbeid for å unngå tap av innsikt og læring. Hun trekker frem noen tilnærminger som har fungert bra for deres team, blant annet parprogrammering, par-design og datadreven utvikling.
Samlingen av disse foredragene og tilnærmingsmåtene danner et bilde av en norsk industri i vekst hvor fokuset på den tekniske og den organisatoriske og menneskelige siden av utvikling blir mer sammenflettet.
Fremtiden er Sosio-Teknisk
Norske bedrifter og organer har over lengre tid hatt fokus på en digitaliseringsprosess av deres tjenester og produkter. Denne prosessen ser ut til å ha ført de fleste opp mot en felles problemstilling. Hvordan skaper man og vedlikeholder IT-baserte team, programvare og prosesser som er bærekraftige, langsiktige og stabile for medlemmer, produktet og brukere?
Dersom man spør 10 bedrifter får man nok 10 forskjellige svar, og derfor er det veldig givende at mange av Norges IT-kjemper deltar på JavaZone for å dele sine erfaringer og anmodninger om hvordan nettopp de oppnår sine mål — uten å slite ut både teknologien og menneskene involvert.
Vipps utforsker sine utfordringer, opplevelser og erfaringer i foredraget Hva er digital produktutvikling? En historie fra Vipps. Moquan Chen og Marit Andreassen understreker viktigheten av å danne tverrfaglige og myndiggjorte team. Et myndiggjort team dannes når medlemmene har autonomi til å ta de valgene fagpersonene mener er best for å oppnå målet definert av ledelsen. For mye styring ovenfra fører til mikrostyring, noe som ofte fører til teknisk dårligere produkter og mindre eierskap for selve laget som utfører oppgavene. Man ønsker å teste teorier og hypoteser så tidlig som mulig i prosessen frem mot et produkt for å luke ut hvilke muligheter teamene har fremover.
Einar W. Høst fra NAV mener at moderne utviklere og it-systemer er “sosio-tekniske” fenomener. Organisasjonens krefter påvirker utviklingen av programvare, som igjen påvirker arbeidsmåten til organisasjonen. Utviklere som ønsker å påvirke organisasjonen må være mer enn bare teknisk dyktige, de må også være sosialt dyktige. I foredraget tar Einar oss gjennom de personlige utfordringene som kan oppstå individuelt og internt i team som blir mer og mer myndiggjort i dagens landskap.
Det eneste som ser ut til å være sikkert i tverrfaglige, teknologiske og myndiggjorte team er at landskapet rundt endrer seg kjapt, og det endrer seg ofte. Dette gjelder både teknisk med tanke på teknologiske utfordringer og muligheter som åpner for nye løsninger, men også samfunnsmessige endringer. Lover og regler, fokus på nye brukergrupper eller endringer i brukernes daglige behov kan slå inn på hva fremtiden til teamet skal se ut som. Desto viktigere er det at teknologene er fokusert på å bygge bærekraftige løsninger. Med bærekraftige løsninger menes det tekniske løsninger som tåler endring og vedlikehold over lang tid, med skiftende fokus og landskap.
Kristofer Giltvedt Selbekk deler sine erfaringer fra 10 år med design systemer og frontend komponentbibliotek for å belyse hvordan man designer React komponenter med fokus på den fremtidige utvikleren. Vegard Haugstvedt forteller om NAVs pågående arbeid med å digitalisere alle sine søknader. Til nå estimerer de at de har digitalisert om lag 300 søknader på 3 år! Teamet må underveis ta hensyn til flere lag med brukere, samt endringer i lover og regler, endringer i nav-kunders behov og ikke minst ønsker om å kunne bruke tjenesten utenfor den digitale sfæren.
Som deltaker på JavaZone 2022 har det vært svært givende å delta i diskusjonene og erfaringene som deles av mange av Norges fremste teknologiske bedrifter. Dette er utfordringer som er universelle for alle team i alle sektorer, og byr på et spennende blikk inn i fremtiden for mange “sosio-teknologer”.
